En helt vanlig hverdag i New Orleans

God dag kjære lesere! Eller burde jeg kanskje si kveld? Idag har jeg ikke gjort spesielt mye, dette er faktisk dagen vi har gjort MINST. Ingen tourer, ingen shopping greier og ingen aktiviteter. Tenkte jeg skulle ta dagen min i bilder, idag. Fordi jeg har ett så sterkt ønske til megselv om en forandring her.


Da jeg våknet i mårrest, sto mood-ringen min innstilt på blå. I Voodo språk så betyr dette Happy. Mood-ringen er forresten ringen jeg har på ego bildet her, og nei, jeg er ikke naken, jeg har på meg sommer kjole og bikini.


Etter vi hadde slått igjel en del tid ved bassenget ved å lese og bade, gikk jeg på hotellrommet for å bytte, og ropte ut en spesiell setning til megselv. "ÅNEI! Jeg har blitt rød!"


Da bestemte vi oss for at nå var det nok! Så vi gikk ut i gatene omkring French Quarter for å finne oss lunch. Det var der jeg fant dette flagget hengende på en vegg. Dere må innrømme at det er litt søtt.

Etter noen minutters tid med gåing, fant jeg en bygning med sånn artig skilt som de har i filmer og serier. Det måtte jeg, papparatzi som jeg er, ta bildet. Og selvfølgelig endte jeg opp med å måtte løpe etter de andre.

Etterhvert så jeg enda en papparatzi-mulighet. Nemmelig en vegg vi gikk forbi! Dette syns jeg er det typiske maleriet fra New Orleans: sjømat, missippi elva og den brua, båter OG jazz og blues, som da ikke vises på mitt bildet.

Når vi gikk over en gate, fikk vi øye på noe svært; en limosin! Sjåføren i den bilen derimot, var faktisk i drømmeverden. Dette sjokkerte oss litt, men når vi så på den lange ventetiden for å få kjøre, skjønte vi hvorfor han forlatet denne verden for øyeblikket.

Sulten som vi var, og treig som jeg var med at jeg skulle ta bilde av alt mulig, leta vi fortsatt etter en plass å spise lunch. Dette er julepynt, forresten. Er så forferdelig dumt at vi ikke er her rundt juletider, har hørt at USA skal klikke fullstendig med julepynt. Det tror jeg på.

Etter maten, som forresten var en standar amerikansk hamburger som jeg ikke klarte å spise opp, gikk vi hjemover, med fulle mager alle i hop. På veien tilbake gikk vi innom en mini mart, som det heter her, å kjøpte denne boka. Det er historien om hva voodo virkelig er, haha gøy. Ble litt inspirert etter igår skjønner dere!

Resten av denne vakre kvelden, skal vi bruke til å gå på en fæncy resturang å spise oss stappmette, sjangle hjemover, og til slutt drege oss mot senga med halvvåkne øyne. Godt å ha rutiner, ikke sant?

- Christina.